Distichon (Graece δίστιχον) est binorum versuum q.s. hexameter et pentameter coniunctio qua utitur poësis elegiaca. Scribit exempli gratia Naso in Arte amatoria 1.669 s.:

Ōscŭlă | quī sump | sit, sī | nōn et | cētĕră | sūmit,
haec quŏquĕ, | quae dătă | sunt,| perdĕrĕ | dignŭs ĕ | rit.

Fridericus Schiller disticho utens de disticho sic scripsit:

Im Hexameter steigt des Springquells silberne Säule,
Im Pentameter drauf fällt sie melodisch herab,

quod Gregorius Saenger Latine vertit:

Hexameter sursum liquidae ruit impete venae.
Pentametri sequitur, rore cadente, melos.

Bibliographia Recensere

  • Dieter Burdorf, Christoph Fasbender, Burkhard Moennighoff, edd., Metzler Lexikon Literatur. Begriffe und Definitionen. 3a ed. Stutgardiae: Metzler, 2007, ISBN 978-3-476-01612-6, p. 161